Låses til leiemarkedet

Boligfella

Han legger fram matpakker og skifteklær til de fem barna. Det er tidlig om morgenen i den 79 kvadratmeter store leiligheten på Tøyen i Oslo.

Husein Awadnur vinker de tre eldste barna ut av døra, så følger han de to yngste til skole og barnehage før han drar på jobb.

Gjennom jobben i Oslo kommune hjelper han folk med minoritetsbakgrunn som har problemer på bolig­markedet: De bor trangt og helsefarlig. De står i fare for å kastes ut, og de ber om hjelp til å søke om kommunal bolig og bostøtte.

– Et stabilt sted å bo er grunnleggende for en trygg oppvekst og for inkludering i samfunnet, sier Awadnur.

Han har nemlig en drøm, og det er å gi familier muligheten til en stabilt bomiljø.

‍

Vil ikke ta lån

• Ramaas’ undersøkelse viser at usikkerhet i bosituasjon og høy flyttefrekvens er utbredt blant norsk-somaliere i Oslo.
• Den viser også at disse har et stort ønske om et trygt og stabilt sted å bo.
• Et svært stort flertall av respondentene ønsker å eie egen bolig og oppgir det religiøse forbudet mot rente som hovedårsak til at de ikke kan ta opp lån for å kjøpe egen bolig.
• 60 prosent oppgir at de har fast arbeid.

Kilde: «Bolig for alle», Ramaas bolig, 2018

‍

Renteforbud i islam

For å realisere den drømmen har han startet det sosiale foretaket Ramaas bolig, som skal tilby en leie-til-eie-modell uten at renter er involvert. Hovedmålgruppa er folk som ikke tar boliglån på grunn av at islam forbyr renter.

– Men modellen vil passe for flere enn bare muslimer. Behovet for alternative måter å finansiere bolig på er stort. Det er ikke alle som har rike foreldre eller stor egenkapital, sier han.

På begynnelsen av 2000-tallet vurderte Awadnur å kjøpe en leilighet på Tøyen. Hadde han kjøpt, ville han vært med på en prisvekst på rundt 200 prosent.

Men selv om han kunne fått lån, avslo han.

– Omstendighetene gjorde det ikke mulig, sier han.

Noe av det som gjorde Awadnurs valg umulig, var at det ikke fantes alternativ til boliglån med rente. Lån med rente er forbudt i islam.

En kartlegging Ramaas bolig har gjort blant 483 respondenter, de fleste norsk-somaliere i Oslo, viser at bare 11,8 prosent eier egen bolig. Blant dem som eier er bolig, er den finansiert gjennom roterende sparesirkel eller privat lån uten renter.

Svært få tar ordinært bolig­lån. Dersom rentefritt lån hadde vært tilgjengelig, ville 95 prosent benyttet seg av det, viser kartleggingen.

Respondentene har også fått spørsmål om boforhold og bolig­finansiering. Kartleggingen er støttet av Husbanken og gjennomført for Bydel Gamle Oslo.

Den viser blant annet at 48,2 prosent er redde for negative reaksjoner fra andre dersom de tar boliglån med rente. 87 prosent tror det vil «få negative konsekvenser for livet etter døden», og 56 prosent tror det å ta lån med renter kan føre til ulykke.

‍

Utrygg bosituasjon

Toneangivende muslimske lærde sier at du ikke skal ta boliglån med mindre det ikke finnes alternativ.

Awadnur valgte å leie på det private leiemarkedet der kontraktene er korte.

De siste ti årene har familien flyttet fem ganger, ofte fordi huseier har bestemt seg for å selge og har sagt opp leieforholdet.

– Man blir en nomade. Det er en utrygg tilværelse, sier Awadnur.

Det samme sier respondentene: Om lag halvparten opplever boligsituasjonen som utrygg eller svært utrygg, 48 prosent har flyttet tre til ti ganger de siste ti årene. 20 prosent har flyttet ti ganger de siste ti årene.

‍

Heier på leie-til-eie

Mandag varslet det rødgrønne byrådet i Oslo at de vil ta en mer aktiv rolle for å få flere inn i et opphetet boligmarked. Et av tiltakene de lanserte, var leie-til-eie-boliger: Boligkjøper inngår en leieavtale, men leia blir en del av ned­betalingen på boligen.

– Det heier jeg på, sier Awadnur.

‍

Vil ha Husbanken på banen

Samtidig er Awadnur spent på om det vil bli en helt rentefri ordning. Hvis ikke, frykter han at mange muslimer ikke vil benytte seg av det.

Nå håper han at en aktør som Husbanken vil komme på banen og samarbeide om en rentefri leie-til-eie-modell.

– Mange somaliere har vist interesse for Husbankens startlån, men med en gang de hører at lånet har rente, så trekker de seg tilbake, sier han.

‍