Vil ha Halal-Bolig

TRO: – Religion skal ikke diskvalifisere folk fra å delta i samfunnet, sier Espen Andreas Hasle (KrF). Han ber Oslo om å legge til rette for halal-boliger.

Bare 11,8 prosent av et utvalg norsksomaliere i Oslo eier egen bolig. Samtidig ville 95 prosent ønsket å kjøpe dersom det fantes en boligfinansiering i tråd med islam.

Det var hovedfunnet i en rapport fra det sosiale foretaket Ramaas bolig, som Klassekampen omtalte 22. mai 2019. Rapporten var en del av kunnskapsgrunnlaget for byrådets prestisjesak «Nye veier til egen bolig», som ble lagt fram samme uke.

– Å eie egen bolig er en viktig byggestein i Norge, og vi må derfor finne løsninger med leie-til-eie som er tilpasset dette, sier gruppeleder for KrF i Oslo Espen Andreas Hasle.

Denne uka fremmet han et privat forslag for Oslo bystyre. Der ber han om at personer som ikke tar lån av religiøse årsaker, inkluderes i utprøving av leie-til-eie i Oslo kommune.

‍

Renteforbud

– Å ta lån med rente er et tabu på linje med å spise svinekjøtt blant store deler av den muslimske befolkningen i Norden, uttalte professor Torkel Brekke til Klassekampen i 2019.

Han leder et stort nordisk forskningsprogram om hvordan renteforbudet påvirker boligsituasjonen til muslimer.

Hasle sier til Klassekampen at han har stor respekt for renteforbudet.

– Det handler om å beskytte mennesker mot utnyttelse. Tilsvarene advarsler mot urimelig rente finnes i kristendommen og jødedommen også, sier han.

I arbeidet med «Tøyen-saken», som omhandlet en familie som ble satt på gata fordi de tjente for mye for kommunal bolig og for lite for boliglån, ble han oppmerksom på at mange i det norsk-somaliske miljøet også er ekskludert fra boligmarkedet på grunn av sin tro.

‍

RENTE­FOR­BUD OG TRO:

• Innen islam regnes renter, på arabisk riba, som synd.
• Forbudet mot renter skal hindre utnytting, og er også en del av kristen og jødisk tradisjon.
• Islamsk finans, eller etisk finans, som det også kalles, har skapt en egen banksektor i den islamske verden.

‍
Hasle reagerer på at denne gruppa potensielle boligkjøpere er helt usynlige i byrådets strategi for en tredje boligsektor.

– Det er typisk at tro og religion ikke blir tematisert, sier han og legger til:

– Vi må være sikre på at disse også blir inkludert i samfunnet. I dag er en uforholdsmessig stor gruppe låst utenfor boligmarkedet.

‍

Utelukket

Klassekampen har vært i kontakt med byrådsavdelingen for byutvikling i Oslo, som jobber for å få realisert en av pilotene fra «Nye veier til egen bolig» for budsjettet for 2022. Denne kalles «etablererboligen». Hovedmålgruppa er personer med lav inntekt som har for liten egenkapital til å kjøpe bolig i Oslo.

Personer som ikke vil ta lån av religiøse årsaker, er imidlertid utelukket fra dette forsøket, fordi hensikten med etablererbolig er å tilby en leie-til-eie-kontrakt fram til kjøper har nok egenkapital til å kjøpe leiligheten, får vi opplyst fra Oslo kommune. Dermed blir personer som skal inngå i prosjektet. nødt til å ta ordinært boliglån.

Samtidig jobber det sosiale foretaket Ramaas bolig med å se etter andre måter å tilby en leie-til-eie-modell til kjøpere uten at renter er involvert. For to uker siden la Ramaas bolig ut et skjema på sine hjemmesider der de ber interesserte registrere seg med blant annet navn, inntekt og egenkapital. Registreringen vil være åpen hele den kommende måneden.

– Så langt har flere hundre registrert seg, sier Husein Awadnur i Ramaas bolig til Klassekampen, og opplyser at alle de registrerte har oppgitt at de har både inntekt og egenkapital. Om lag halvparten har egenkapital på mer enn 500.000 kroner.

– Det er både barnefamilier, enslige og par i etableringsfasen, sier Awadnur.

– Har dere en boligmasse å tilby dem?

– Vi er per dags dato i samtale med en større aktør, som kan være i stand til å realisere boligdrømmene for mange i denne gruppa, sier Awadnur.

– Denne utfordringen må løses både politisk, men også ved å ha selskaper på laget som er i stand til å gjøre noe med det, sier han.

‍